23. mars 2010Av Reform

Krigen i hjemmet

Kvinner i Norge som er utsatt for vold i nære relasjoner får ikke alltid hjelpen de trenger. Det avhenger av hvor man bor i landet og hva kommunene vil bevilge. Samtidig er ikke behandlingstilbudet til menn som slår omfattende nok.

Tidligere i år trådte en ny krisesenterlov i kraft som gir voldsutsatte menn og kvinner lovfestet rett til hjelp. Nå er krisesentrene et kommunalt ansvar, men de økonomiske bevilgningene og kunnskapen i hjelpeapparatet er mangelfull. - Systemet er ikke ryddig nok i forhold til hvilke rettigheter den enkelte har, sier Kjersti Alsaker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen til Universitetet i Bergens nettavis.

Urovekkende funn om mental helse

Alsaker har tidligere skrevet en doktoravhandling hvor hun undersøkte livskvaliteten til 87 kvinner som har opplevd psykisk eller fysisk vold fra sine partnere, og bor på krisesenter. Et oppsiktsvekkende funn i avhandlingen var at kvinnene på krisesenteret hadde dårligere mental helse enn soldater som har tjenestegjort i krigssoner.
– Kvinnene i undersøkelsen scorer veldig lavt på mental helse. Det skyldes nok både at de er veldig slitne og ulykkelige, og at de fungerer dårlig i forhold til venner, familie og jobb. Den mentale scoren er så lav at det er en reell fare for selvmord, fortalte Alsaker da hun disputerte i 2008.

Funnene overrasker også krisesentrene. - At livskvaliteten deres var så dårlig, hadde ingen av oss innsikt eller kunnskap om, forteller daglig leder i Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl som spesielt er opptatt av at kvinners manglende økonomiske selvstendighet er et hinder for å bryte med voldelige partnere. Alsakers arbeid viser at mange kvinner blir hindret av mannen i å jobbe og delta i samfunnet.

Trenger økt kompetanse

En grunn til at systemet fungerer så dårlig er blant annet at det ikke er nok kunnskap i etatene og blant fagfolk i hjelpeapparatet som skal håndtere problemet. For eksempel er det ennå motstand på å få kunnskapen inn i profesjonsutdanningen til blant annet sykepleiere og sosionomer, forteller Smaadahl. Hun får støtte av Alsaker som mener det er på tide med en minstestandard for hvilken kompetanse man skal ha for å jobbe på overgrepsmottak. – I dag er det tilfeldig om helsefaglige utdanninger har undervisning i denne problematikken, uttaler hun, og legger til at tiden er overmoden for at vold i nære relasjoner blir en del av pensum i helsefaglige utdanninger.

Helhetlig tilnærming
Funnene vekker også bekymring hos fagpersoner og aktivister som jobber med vold i nære relasjoner i et maskulinitetsperspektiv.
– Volden kvinner utsettes for er et alvorlig helseproblem som ikke bare rammer den enkelte kvinnen. Barn som ser at far slår mor sliter også psykisk, og vi vet at menn som blir overgripere ofte har vært vitne til vold i hjemmet eller vært utsatt for vold selv. Det er viktig å bryte slike voldsspiraler, sier talsperson for Reforms Hvitt Bånd-kampanje, Ulf Rikter-Svendsen. Han støtter akutt hjelp til voldsutsatte kvinner, og understreker samtidig betydningen av en helhetlig tilnærming som også inkluderer menn. – Vi har tidligere tatt til orde for at et landsdekkende behandlingstilbud for menn som slår. I dag er dette mest systematisert i Oslo-regionen. Kommunene må se disse to tiltakene i sammenheng om vi skal lykkes med å bekjempe vold i nære relasjoner, sier Rikter-Svendsen.